What ever, sa jeg

Det forrige innlegget var ekstremt rotete og ganske random. Har hørt at en del av det jeg skriver er random, spesielt hvis man ikke kjenner meg. Skal heller ikke påstå at jeg bruker timer for å bruke de rette ordene, og vri inn skjult symbolikk. Det bare kommer automatisk, og det er som regel bare jeg som forstår den. Noe må man gjøre, når denne bloggen er det eneste som kan minne meg om dagene som går i ettertid. Har verken dagbok (har så stygg håndskrift) og er en dårlig fotograf. Er også noen ganger bekymret for at det jeg skriver kan vries på av kvarulanter som prøver å dytte andre ord i munnen min. Spesielt siden jeg som regel peker på spesifike ting, ikke alltid så generelt.

Anyways... Utrolig hva førsteinntrykk kan gjøre med deg. Jeg er ikke redd for å si at jeg er forhåndsdømmende, spesielt når det gjelder hvordan andre utrykker seg og behandler andre. Tar sikkert ofte feil, og det er kanskje trist at det er mange flotte mennesker jeg går glipp av. Denne forhåndsdømmingen fungerer som en forsvarsmekanisme for meg, spesielt mot andre som det virker har et behov å ha folk under seg. Som de fleste vet er jo sjeldent ting svart/hvit, selv om det kan virke slik etter første møte. De siste ukene har jeg virkelig fått bekreftet hvor god magefølelsen min er, hvor skremmende rett jeg kan ha. Det er ikke det at jeg møter fæle personer, men de har egenskaper som jeg rynker på nesen etter å bare ha utvekslet et par ord.

Så dukker de opp og gjør akkurat hva jeg forventer... er det slik at det blir gjort fordi de vet at det forventes, eller det at de er slik? psykisk eller biologisk lizz.

Det går ann å kalle noen dumme, uten å være dum selv. Det går ann å bli angrept, uten å angripe tilbake.

....what ever, tilværelsen uten skole og kunnskap er hard. Føler at jeg mangler et primært behov som ikke blir fylt ved å sitte bak kassa på prix og stråle.

#random bilde, godt sommer minne fra da vi var på Bernhoft konsert i Langesund.