Savner å gå på skolen. I dag stod jeg opp klokken 12.00 og jeg er fortsatt trøtt. Har så lite å gjøre fortiden at jeg må passe på at jeg hele tiden har noe overfladisk å tenke på slik at jeg ikke blir dyp. Da blir jeg bare deppa. Så da leser jeg "se og hør", og funderer på hvorfor pilgaard er forlovet, grunnstenene til det gode forholdet til kronprinsparet og hva lost-stjernene har kalt barnet sitt. Hjernen min derimot prøver å avspore heletiden, så plutselig mens jeg sitter bak kassa på prix begynner jeg å argumentere for/mot kommunisme, og hvordan ytringsfrihet både kan ødelegge og forbedre et samfunn. Ofte kommer frustrasjonen opp hvor forskjellige alle mennesker er, og at min måte og tenke på er helt fremmed på stort sett alle andre. Ikke rart det er missforståelser.
Anyways, fordelen med å gå på skole var at jeg slapp å tenke så mye. I både fysikk, matte og kjemi så er det en fasit. En oppskrift man kan følge, og bli god. I det virkelige livet derimot kan man aldri klare å belyse en sak fra alle sider, og hvis man forsøker vil man ende opp å bli forvirret og glemme hvor man startet. Når man ikke har skolestoff, så trenger man annet til å fylle tomrommet i hjernen. Denne tankekraften som fyller meg, klarer jeg ikke å kontrollere. Det er ikke lenger en lærer som kan avslutte tankenereferatet mitt og si "bra, neste?". Er som en spiral, og jeg må hele tiden prøvde å holde meg ved ytterkanten slik at jeg ikke blir slukt ned i mørket.
Det mest frustrerende er selv om hvor mye vi tror man vet, innser jeg hvor lite og ubetydelig det er i forhold til alt det jeg aldri vil forstå og kunnskap jeg aldri kommer til å tenke på å lære meg.
#random bilder fra weheartit.
Sv; Hehe, det hadde jeg vært også!
SvarSlett// You got that right :p
// Har ikke lagt noe særlig merke til det med lange/korte jobbvakter, men flyturer er jeg i hvert fall enig!