Det mest underholdene jeg kan forestille meg nå, er å lese ting jeg har skrevet tidligere. Det er desverre ikke fordi jeg er morsom, mer teit. Enda godt jeg har funnet likesinnende i virkeligheten, så jeg slipper å menge meg med meg selv. Så hvorfor skriver jeg plutselig igjen?
Jeg trengte virkelig å distrahere meg selv fra all lesingen, har eksamen på tirsdag i sosialafnasfnapolgi som jeg liker å kalle det. Det er en eksamen jeg vet jeg burde lest mer til, men blir så hovmoden når jeg leser ting jeg "kan". Siden målet bare er å stå, burde vel ikke det være helt umulig. så krysser alt som krysses kan, og håper at mitt sjarmerende jeg kan feire for en karakter høyere enn stryk tirsdags kveld.
Så hva har jeg gjort det siste halve året, hvis jeg ikke har lest til eksamen som jeg burde? jeg har sovet, og spart opp penger. for nye eventyr sammen med mumitrollet og alle vennene hans. dette blir nok spennende. neida. joda. kanskje. Ironisk nok er alt avhengig av at jeg står på eksamen. Jeg har jo en plan B, C, D og F også, sånn i tilfelle det ikke går min vei, men synes vel det er på tide at jeg scorer på første forsøket nå? er forresten på tide at jeg får vitnemål også.
Utrolig hvor dum man kan bli på et år hjemme, noen ganger føles det som om skien holder meg fast med lenker, eller i alle fall at byen veier et par hundre kilo på mine skuldre. alt er et ork, noen ganger skulle jeg ønske jeg lå i repsirator, for jeg orker ikke å puste. alt er så slitsomt her i skien. deprimerende er det også, til og med når det er sol og 30 grader ute. Så ser jeg bare grå skyer, og uvær.
Hele tiden sitter jeg å ønsker meg noen som kan motivere meg, og legger det helt på is at jeg er den eneste som kan motivere meg selv. Høres ut som tidenes klisjé, men det er overraskende sant.
med det sier jeg over og ut
Jeg trengte virkelig å distrahere meg selv fra all lesingen, har eksamen på tirsdag i sosialafnasfnapolgi som jeg liker å kalle det. Det er en eksamen jeg vet jeg burde lest mer til, men blir så hovmoden når jeg leser ting jeg "kan". Siden målet bare er å stå, burde vel ikke det være helt umulig. så krysser alt som krysses kan, og håper at mitt sjarmerende jeg kan feire for en karakter høyere enn stryk tirsdags kveld.
Så hva har jeg gjort det siste halve året, hvis jeg ikke har lest til eksamen som jeg burde? jeg har sovet, og spart opp penger. for nye eventyr sammen med mumitrollet og alle vennene hans. dette blir nok spennende. neida. joda. kanskje. Ironisk nok er alt avhengig av at jeg står på eksamen. Jeg har jo en plan B, C, D og F også, sånn i tilfelle det ikke går min vei, men synes vel det er på tide at jeg scorer på første forsøket nå? er forresten på tide at jeg får vitnemål også.
Utrolig hvor dum man kan bli på et år hjemme, noen ganger føles det som om skien holder meg fast med lenker, eller i alle fall at byen veier et par hundre kilo på mine skuldre. alt er et ork, noen ganger skulle jeg ønske jeg lå i repsirator, for jeg orker ikke å puste. alt er så slitsomt her i skien. deprimerende er det også, til og med når det er sol og 30 grader ute. Så ser jeg bare grå skyer, og uvær.
Hele tiden sitter jeg å ønsker meg noen som kan motivere meg, og legger det helt på is at jeg er den eneste som kan motivere meg selv. Høres ut som tidenes klisjé, men det er overraskende sant.
med det sier jeg over og ut
