Tenkte jeg skulle skrive noe med dyp mening, noe som kanskje til og med ville fått de sylspisse til å drukne. Desverre ble alt jeg skrev oppgulp, og så lite originalt som å klage på at man har lite vokaler i wordfeud. Idén om at til og med Forresten Gump ville forstått at jeg forsøkte å være klok, kvelte meg. Så jeg slettet alt, spiste et par pølsebrød og drakk to glass med vann. Det er slik man takler ekte sorg. Eller bare opprettholder målet om å bli en feit hvalross. Noen gang prøvd å ligge med hode skrått på armen din mens du skriver? Kikke på bokstavene mens de dukker opp på skjermen. Føles ut som jeg skriver konklusjonen min på livet, egentlig taster jeg bare "HEEYYY SKJEER'A ??" på facebook.
