Hello or Namaste.
Jeg har fortsatt ikke dekning på mobilen, og host familien har ikke internett. Vi fant ut at de har internett på kontoret der vi har vært en del i dag for informasjon. Så forhåpenligvis har de det i morgen også og at det blir litt tid til å utnytte denne muligheten.
Dagen startet ganske vestlig med corn flakes og toast. jeg har drukket vannet de serverer her, fortsatt ingen problemer. Vi får også servert chai hele tiden. Jeg trodde at chai var en type tea, men det er tydligvis bare tea på indisk elns. Det neste som stod på planen var ikke like vestlig. det var hindutime. Så vi kan nå nesten snakke flytende for å si det sånn.
Dagene går egentlig veldig tregt, det er en del informasjon og mye venting. Vi fikk blant annet to timer for å ta ut penger. Lunsjen vi fikk i dag var super god, det var kålballer(?), annen kålsalatgreie og indian bread. Hadde også muligheten til å få makaroni, men så kjedelige er vi ikke.
Nå venter vi på ny og spennende middag før vi tar natta. Selv om klokken bare er 19.00. Hva gjør mennesker om kvelden når de ikke har internett?
Har også vært på utkikk etter postkort, det er tydligivis ikke så populært her. For da vi var på markede i dag, som forresten var ganske stilig. Fant jeg ingen, men ikke fortvil. Leter fortsatt. på "markede" skulle vi handle litt mer konservativt tøy og jeg måtte også handle sko. For i går satt vi skoene uten for døra, og til morgen da jeg slo litt på de, krøp det (ca.) 48230482 små svarte dyr ut.
det er skittent og varmt og ligger døde rotter i shoppinggatene, men vi slipper å tråkke på dem. Siden det ikke er så enormt mange folk i gatene, bare mange. De prøver selvfølgelig å selge oss ting, men vi får ikke halvparten så mye oppmerksomhet her som vi gjorde i cuba. I alle fall den typen oppmerksomhet der de går bort og prater med deg, men vi får en del blikk. Alle stirrer på oss. Barna er kjempe søte, og roper "namaste" eller "hallo" hele tiden. Indiske menn er ikke akkurat noen kjekkaser, og kvinnene er ikke sånn "out of normal" pene. Så hvordan barna kan være de nydeligste jeg noen sinne har sett, vet jeg ikke.
Jeg kjøpte seks bukser i dag, to av de var så store at både karoline og jeg fikk plass i dem. Men de andre er jeg veldig fornøyd med. Handlet også tre overdeler, men de hadde ikke noe mønster jeg falt pladask for. Har også handlet to sjal/sjerf. Blir forhåpenligvis mer shopping etterhvert. For garderoben må absolutt fornyes i for å nå kravene til Indisk standard.
Når vi kjører bil derimot, føles det ut som alle bilene og scooterende er mennesker som presser seg fram i kø for å overleve. Alle biler er så bulkete, at det ser ut som noen har ristet dem fram og tilbake med hverandre i en diger metall kopp. krysse veien er også ganske intressangt, og lurer på hva dødsraten ligger på for fotgjengere
Elsker India foreløpig. Det er enda bedre enn forventet. De andre jentene og gutten virker koselige. Vi har også fått bekreftet at det er en amerikansk jente som skal reise med oss hele veien, som heter Lizz.
Det var en bombe i new delhi i dag (der vi var i går). 19 mennesker ble drept, og 75 stk på sykehus elns. Ikke at dette har påvirket oss på noen måte fysisk, bare veldig ubehagelig å tenke på. Spesielt siden jeg teksta mamma på facebook. "lever fortsatt"
de spiser middag ganske sent her, og til middag i dag. Spiste vi det samme som til lunsj faktisk, noe de virket litt skuffet over. Så fikk vi ris pudding med kardemomme og mandler. veldig godt.
Vi har enda ikke fått noe super skummelt eller vondt. Ikke at jeg kan skryte av melsuppa(?) vi fikk i dag, men det mest fordi den ikke smakte noe. Noe av maten mangler også litt smak, og jeg mener ikke risen. Sikkert for å vende oss til maten, så den er ikke så sterk.
achha ji, phir milenge ( good bye, see you)
Det finnes ikke størrelser i India, bare å snurpe inn. Så kan vi telte hvis vi blir lost.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar